Avløsning

Klart uttrykk!
Her kan vi virkelig se en helt klar uttrykksform. Bildets enkelhet gir like vel en kompleks sammensetning av uttrykk. Vi kan se at kunstneren virkelig har gjort seg konkrete tanker om bruk av farger og av matreale for å få frem en ønsket stemning. Matrealbruken er for det første svært ukonvensjonell. Det er brukt en magnetisert tavle, noe som gir bildet ett helt nytt uttrykk. Det er svært originalt og virkningsfullt, samtidig som det er svært enkelt. Vi kan også se at det ligger en naturlig letthet i det hele som like vel er gjennomtenkt. Enkelheten i bildet gir ett effektivt inntrykk. Kunstneren har virkelig oppnådd ett sterkt og klart uttrykk som fremkaller inntrykk og følelser. Det appellerer også til det estetiske.

= Avløsning
Her kan man si at tekst og bilde avløser hverandre. Sett hver for seg, gir det ett helt annet inntrykk enn det gjør sammen. Tekst og bilde tilfører hverandre ny mening. Hadde man bare lest teksten ville man kanskje sett for seg ett stort komplisert kunstverk, og hadde man bare sett bildet ville man nok ikke tenke over det på noen særlig annen måte enn som et vanlig barnebilde.

Motsetning

Storfisken!
Hun stod en rolig sommer dag, med mark og dupp i vannet og ventet på fisken. Plutselig rykket det kraftig til i hele stanga, og hun klarte nesten ikke å holde igjen. Det kjentes ut som om stangen skulle brekke. Den bøyde seg så kraftig at den stod i en lang bue. Fisken rev og slet i senen så den nesten røk. Det var tydelig at det var napp, og det var storfisk på gang. Hun halte og dro til fisken nærmet seg overflaten. Dette var virkelig et beist av en fisk. Etter nesten en times dra kamp mellom fisk og fisker, var fisken endelig på land. Den var helt utrolig stor, sikkert fire kilo tung. Med en slik fangst kunne man trygt være enig om at dette var en vellykket fisketur!

=Motsetning
Her kan vi si at bildet og teksten mot sier hverandre. Historien handler i utgangspunktet om en kjempe fisk, mens bildet illustrerer en relativt liten fisk. Den sammensatte teksten blir derfor tilført litt ironi og en kontrast.

Forankring

Utdrag – Kaptein Sabeltann – Jakten på den magiske diamant (2002)

Vers 1 (Marco) -
Hvis jeg var kongen på havet, da vet jeg hva jeg skulle gjort
Jeg ville seilt med vinden, å bare drømt meg bort
Men jeg er liten og kommer ingen vei
Og den onde Maga Kahn er på jakt, etter meg

- Refreng (Kaptein Sabeltann og Marco) -
Kaptein Sabeltann: Kongen på havet, hvem er han?
Marco: En sort og sint og farlig mann
Marco: På hav og i havn, hviskes hans navn
Kaptein Sabeltann og Marco: Kaptein Sabeltann!

- Vers 2 (Kaptein Sabeltann)-
Den fins en konge på havet
Jeg setter seil i all slags vær
Når hav og himmel koker, vet ingen hvor jeg er
Men langt der ute kan ingen seile trygt
Selv den onde Maga Kahn burde skjelve av frykt

=Forankring
I bruken av denne teksten og bildet kan vi si at bildet forankrer teksten, fordi bildet er av hovedpersonen fra teksten og vi kan også omvent si at teksten forankrer bildet. Bildet og teksten sier noe om hverandre. Meningen blir innskrenket.

Ludvig Holberg (1684-1754)

• Født i Bergen, men bodde mye i Danmark
• Tok eksamen i Teologi ved universitetet i København i 1704
• Han fikk reise en del i Europa og besøkte blant annet Frankrike, Tyskland og Italia på sine reiser.
• Det han opplevde og så på reisene sine gav ham nyttig erfaring og inspirasjon.
• Han bar preg av både opplysningstid, humanisme og barokk. Han kan kalles for en moderne klassisist.
• Han startet sin forfatter karriere med å skrive fag litteratur.
• Han var spesielt godt kjennt for sine karrakter kommedier (Jeppe på Bjerget er kanskje den aller mest kjennte). Mye av sin inspirasjon hentet han fra den franske kommedie forfatteren Molière.
• Han skrev satirer om gamle helter, små samlinger og essays og han skrev maralske fabler. For eksempel og geitebukken som lot skjegget rake.

Litteratur

KLASISISMEN

-Ludvig Holberg (1684-1754)-

Peder Paars
Jeppe på Bjerget
Erasmus Montanus
Uden Hoved og Hale

- Jean Racine (1639-1699)

Athalie
Andromaque

- Jean Baptiste Molieère (1622-1673)

Saganarelle
Tartuffe

Opplysningstida

Opplysningstiden, slutten av 1700-tallet
•François-Marie Voltaire (1694-1778) var en kjent, fransk filosof, og er opplysningstidens fremste franskmann.
•En generell utviklingsoptimisme begynner å prege Europa.I opplysningstiden kommer følelsen av orden og mening innenfra mennesket selv (streng Gudstro gav i barokken en følelse av trygghet og orden i kaos!)
•Tro på fornuft og på at det nytter å kjempe for framskrittet.
•Godhet og fornuft vekkes av kunnskap og innsikt.
•Nye sjangre som: aviser, tidsskrifter og leksika er eksempler på 1700-tallets iver etter å spre opplysning og kunnskap.
•Tro på menneskenaturen. Vid toleranse. Frihet og likhet.
•Tanken om frihet og likhet førte blant annet til den franske revolusjonen i 1789.
•Kravet om beherskelse og fornuft var lite forenlig med opprør og revolusjon … bevegelse mot nye stilretninger, der følelsene kom til å få første prioritet!

Klassisismen

Klassisismen - første del av 1700-tallet
•Klassisismen innebærer et større brudd med barokkens vesen.
•Klassisistene knytter seg til de estetiske idealene fra antikken: enkelhet, klarhet, orden og beherskelse.
•Mer viten om antikken med arkeologene - blant annet gjennom kunnskap fra utgravingene av Pompeii.
•Klassisistisk kommer av ordet classicus = fremragende og forbilledlig.
Klassisismen –antikken som forbilde: regelverk for kunsten
•2000 år gamle verker hadde kvalitet!
•Viktig å strekke seg etter forbildene selv om man aldri kunne lage noe så fullkomment som antikke skrifter!
•Slike holdninger kom til uttrykk blant annen halvdel av 1600-tallets forfattere: Racine og Molière (sistnevnte arbeidet ved hoffet hos Ludvig 14.!)